Autisme og vektproblemer: En oversett utfordring

 

Autisme og vektproblemer: En oversett utfordring

I en verden der alt skal være perfekt, hvor alle forventes å være aktive og trene hardt, kan mange autister slite med vektproblemer. Men er det fordi de er late? Absolutt ikke. Jeg har en søster som, selv over 40 år gammel, har konkurrert i verdenscupen i en idrett. Jeg selv kan til tider være mer aktiv enn henne, men likevel har jeg aldri hatt mulighet til å bli toppidrettsutøver. Dette til tross for at jeg verken er fysisk hemmet eller lat. Jeg har alltid likt å være aktiv, spesielt som barn da jeg elsket snø, vinter og skiturer. Foreldrene mine var også svært aktive og involverte meg i orientering, og vi gikk ofte turer i skog og mark. Jeg ble med dem på turer gjennom ulendt terreng, kuperte områder, og utfordrende skogsterreng, noe som ga meg mange flotte opplevelser.

Som barn meldte jeg meg frivillig på langrennstrening, men til min store skuffelse klarte jeg aldri å henge med. Til tross for at jeg ga alt jeg hadde, ble jeg alltid hengende etter. Jeg var den som slet mest, til tross for at jeg prøvde så hardt. Selv om jeg på mitt sprekeste, i 20-årene, klarte å dra fra noen på sykkel og ski, har jeg alltid slitt med å holde følge med de beste.

Siden jeg var 23 år, har vekten min økt betydelig. Jeg har hatt store utfordringer med å holde meg aktiv, og medisiner har gitt meg et voldsomt søtsug. Jeg har gått opp hele 45 kilo, fra rundt 75 til 120 kilo, selv om jeg nylig har gått ned 10 kilo. Vektøkningen har ikke vært lineær – jeg har gått opp og ned flere ganger. Selv om jeg nå veier rundt 110 kilo, er jeg fortsatt sporty, men langt fra like rask som før. Jeg har nesten sluttet å sykle, selv med elsykkel, da vekten min gjør det vanskelig å holde meg oppe på sykkelen. Jeg har også fått et problem med å komme meg opp tidlig på dagen, noe som gjør at jeg ofte ikke får tid til trening.

Jeg har forsøkt å ta korte løpeturer, men slitenhet og varme tvinger meg ofte til å gi opp. Fotballtreningene som omsorgsboligen arrangerer en gang i uken, er ikke helsemessig forsvarlig for meg, da jeg har hatt alvorlige pusteproblemer siden 2018 på grunn av stress. Treningslokalet har dårlig ventilasjon, noe som gjør det vanskelig for meg å delta. I tillegg er treningene ofte så tidlig at jeg ikke rekker dem på grunn av søvnproblemer.

Når det gjelder autister og vektproblemer, er det viktig å forstå at vi ofte sliter med konsentrasjon, noe som kan påvirke hvordan vi spiser og fordøyer maten. Mange av oss har også dårlig forbrenning, spesielt i vintermånedene, når depresjon, ofte rundt jul og advent, kan gjøre det enda vanskeligere å holde vekten under kontroll. Det er frustrerende at det er så lite fokus på denne typen depresjon som rammer mange av oss rundt høytidene, selv om den kan ha stor innvirkning på både psykisk og fysisk helse.